Betalingsmetoder og reglene som gjelder i Norge

Betalingsmetoder til pengespill behandles gjerne som et spørsmål om hastighet og gebyrer. Betalingsmetoder i Norge er først og fremst et juridisk spørsmål. Loven forbyr ikke bare å tilby spill uten tillatelse, den forbyr også å formidle betalingene. Det gjør betalingssiden til det punktet der regelverket merkes tydeligst, og der forskjellen mellom lovlig og ulovlig tilbud blir praktisk for deg som spiller.

Betalingsformidling er forbudt, ikke bare spillet

Pengespilloven § 5 forbyr å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som mangler nødvendig tillatelse. Plikten til å stanse betalingsformidling ligger på foretakene som yter betalingstjenester, altså bankene, ikke på deg.

Lotteritilsynet har konkretisert hva det betyr. Bankene skal stanse alle korttransaksjoner med brukerstedskoden for pengespill, MCC 7995, som ikke har landkode Norge og norsk tillatelse. Kjenner de til at en transaksjon er innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten tillatelse, har de plikt til å stanse den. De kan også spørre kunden direkte om transaksjonen gjelder pengespill. Tilsynets veiledning til bankene beskriver arbeidet i detalj.

Denne siden forklarer ikke hvordan sperrer omgås

Tidligere lå det en gjennomgang av betalingsmetoder her, sortert etter hastighet og anonymitet. Den er fjernet, og det er verdt å si hvorfor.

Innhold som beskriver hvordan betalingsstoppet kan omgås er i praksis en bruksanvisning, uansett hvor nøytralt det er formulert. Denne siden holder seg derfor til hva reglene sier og hva konsekvensene er. Vil du vite om et selskap har lov til å ta imot penger fra deg, er det tilsynets oversikt som gjelder, ikke en liste over betalingsløsninger.

Anonymitet er ikke en fordel for deg

Anonyme betalinger selges som personvern. Ved pengespill virker de motsatt vei. Hele det norske spillerbeskyttelsessystemet forutsetter at spillet er knyttet til en identitet: tapsgrenser, tidsgrenser og utestenging fungerer bare når det finnes en konto å knytte dem til. En anonym innbetaling kobler fra nettopp de mekanismene.

Lotteritilsynet peker også på en mer konkret risiko. Enkelte selskaper oppretter kontoer i utlandet i spillernes navn for å få flyttet penger, slik at du kan ende opp med en konto i ditt eget navn som du ikke har kontroll over. Samarbeider spillere om å få ut gevinster, kan de bli mistenkt for å formidle penger på vegne av ulovlige selskaper, og banken kan ta kontakt med spørsmål om økonomisk kriminalitet. Økokrim har i sin nasjonale risikovurdering for hvitvasking omtalt sårbarheten i pengespill uten norsk tillatelse som betydelig.

Spill på kreditt er forbudt i Norge

En egen kategori fortjener oppmerksomhet. Betalingsløsninger der beløpet havner på neste mobilregning er kreditt, uansett hva de kalles. Pengespilloven forbyr å tilby pengespill på kreditt, og begrunnelsen er åpenbar: en innsats du ikke har dekning for i dag er den enkleste veien til et beløp du ikke hadde tenkt å tape.

Det samme prinsippet gjelder kredittkort. At en transaksjon teknisk lar seg gjennomføre sier ingenting om den er innenfor regelverket, og enda mindre om den er klok.

Hos den lovlige tilbyderen er betaling knyttet til identitet

Koblingen mellom betaling og identitet er altså ikke et hinder som er glemt bort. Den er selve forutsetningen for at grensene skal virke, og det er den samme koblingen anonyme løsninger fjerner.

Fem påstander om betalingsmetoder som ikke holder

• At en transaksjon som går gjennom er innenfor regelverket. Det ene følger ikke av det andre.
• At anonym betaling beskytter deg. Den kobler fra grensene som skal beskytte deg.
• At mobilregning er en betalingsmetode som alle andre. Det er kreditt.
• At Vipps og BankID er casinobetaling. Det er norske tjenester knyttet til norsk identitet og lovlig tilbud.
• At raskt uttak sier noe om sikkerhet. Hastighet er et produktvalg, ikke en rettighet.