Skrapelodd er forhåndstrukne lodd der premien allerede ligger fast før du skraper. I Norge har bare Norsk Tipping lov til å selge dem, og aldersgrensen er 18 år. Sjansen for gevinst står trykt bak på hvert lodd, så tallene er kjent på forhånd. På det mest solgte loddet gir omtrent hvert tredje lodd en premie, mens toppremien går til ett lodd av over 600 000.
Bare Norsk Tipping har lov å selge skrapelodd i Norge
Norge har enerettsmodell. Etter pengespilloven § 4 er det forbudt å tilby eller medvirke til å tilby pengespill her uten tillatelse. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er de eneste som har den tillatelsen. Skrapelodd i Norge betyr derfor Flax, enten som fysiske skrapelodd hos kommisjonær eller som digitale skrapelodd i appen.
Utenlandske nettsteder med skrapespill retter seg mot norske spillere uten å ha lov til det. Siden januar 2025 kan Lotteritilsynet pålegge internettleverandørene å DNS-blokkere slike nettsteder. Bankene skal i tillegg stanse både innskudd og utbetaling. Vil du sjekke om et selskap faktisk har lov til å tilby spill her, finner du oversikten over hvem som har tillatelse hos Lotteritilsynet.
Vinnersjansen står trykt på loddet, ikke i magefølelsen
Her ligger den største misforståelsen om skrapelodd. Mange leter etter et lodd som «føles varmt», en bunke som ikke er rørt eller en kiosk som ikke har hatt gevinst på lenge. Ingenting av dette betyr noe. Vinnersjansen på skrapelodd er bestemt i trykkeriet, lenge før loddet havnet i hylla.
| Flax-lodd | Pris | Toppremie | Sjanse for toppremie |
|---|---|---|---|
| MillionFlax | 30 kr | 1 million kr | 1 : 625 050 |
| GriseFlax | 20 kr | 20 000 kr | 1 : 200 000 |
| KryssordFlax | 30 kr | 500 000 kr | 1 : 800 000 |
| Flax for Livet | 50 kr | 4,8 millioner kr | 1 : 900 000 |
Tallene kommer fra Norsk Tipping selv. På MillionFlax er sjansen for gevinst i det hele tatt 1 : 3,20, altså i underkant av hvert tredje lodd. De aller fleste av disse gevinstene er små beløp. Å vinne noe er derfor helt vanlig, mens å vinne mye er svært uvanlig.
Årskostnaden er langt større enn loddprisen antyder
Tretti kroner kjennes ikke som penger. Det er en kaffe på farten eller en bolle i kiosken. Men skrapelodd kjøpes sjelden bare én gang, og det er der regnestykket endrer seg.
Kjøper du to lodd i uka, er du oppe i 3 120 kroner. Det er ikke et argument for eller mot å kjøpe lodd. Det er bare tallet du bør kjenne til før du bestemmer deg, på samme måte som du vet hva et strømabonnement koster i året.
Fysiske og digitale lodd trekkes på to ulike måter
ForhåndstrukketPremiene er fordelt på hele opplaget før loddene trykkes. Vinnersjansen som oppgis er da et gjennomsnitt over alle loddene i serien, ikke en ny trekning for hvert lodd.
Fysiske skrapelodd er forhåndstrukne. Når Norsk Tipping oppgir 1 : 625 050 for MillionFlax, betyr det at det i snitt vinnes én toppremie per 625 050 solgte lodd. Er toppremien allerede vunnet i en serie, ligger den ikke lenger der. Det får du ingen beskjed om.
Digitale skrapelodd fungerer annerledes. Der skjer trekningen i det øyeblikket du kjøper, og sjansen er den samme hver eneste gang. Toppremien kan altså ikke være «brukt opp» på et digitalt lodd. Premieoversikten for hvert spill viser vinnersjansen på skrapelodd du er i ferd med å kjøpe.
Gevinster fra Norsk Tipping er skattefrie
Etter skatteloven § 5-50 andre ledd bokstav a er gevinster fra Norsk Tipping skattefrie uansett størrelse. Vinner du en million på et Flax-lodd, er hele beløpet ditt. Hovedregelen i første ledd er en annen: tilfeldige gevinster er skattepliktige når de overstiger 10 000 kroner. Den regelen slår inn for gevinster fra aktører som ikke omfattes av unntakene, og skattefriheten kan du altså ikke ta for gitt andre steder.
Premier på fysiske lodd hever du hos kommisjonæren eller i appen til Norsk Tipping. Beløp over 10 000 kroner går rett til bankkontoen din.
Flax har vært en del av norsk spillhistorie siden 1988
Flax ble opprettet i 1988 under Det norske Pengelotteri. Norsk Tipping overtok konseptet i 1995, og fra 2015 kom loddene også i digital form. Skrapeloddet er dermed eldre enn både automatforbudet og dagens pengespillov, og det har overlevd begge deler nesten uendret i formen. Vil du ha hele bakgrunnen, finner du den i vår gjennomgang av norsk spillhistorie.
Fire misforståelser som koster penger
- At et lodd som ikke har gitt gevinst «skylder» deg en. Hvert lodd står for seg.
- At en bestemt kiosk har bedre lodd. Loddene fordeles tilfeldig i opplaget.
- At dyrere lodd alltid gir bedre sjanse. Prisen følger premienivået, ikke sjansen.
- At skrapespill hos utenlandske nettsteder er et lovlig alternativ. Det er de ikke i Norge.
Regn med at pengene du bruker på lodd er brukt opp. Gevinsten er bonusen, ikke planen. Kjøper du lodd for å hente inn et tap, eller for å dekke en regning, er det et faresignal i seg selv. Sett et beløp i forkant og hold deg til det, akkurat som med andre ting du unner deg. Kjenner du at spillingen tar mer plass enn du vil, kan du lese om tegnene på et spilleproblem hos Hjelpelinjen.